Snø og mandler og julegleding og mamma og...
Bekledning: Pysjamas. Underdel rød med bittesmå hvite stjerner, overdel kaninpysjamasen jeg har elsket i mange år og som mangler en knapp
Hår: Til alle kanter
I munnen: mandler (greit magefyll, masse mineraler og fett og gjør meg ikke så kvalm)
Jeg har blitt lei av å tenke på graviditet. Jeg har tenkt på det i ukesvis hele dagen og nå er jeg trøtt av det. Overdose. Jeg har hatt en slags frykt for at hvis jeg ikke tenker på nurket hele tiden så forsvinner det, men nå har jeg (foreløpig) bestemt meg for å forsøke å leve mer normalt.. jeg kan ikke tenke på graviditet 8 timer hver dag i over tohundre dager til, jeg kommer til å bli gal.
Så, nå er planen å tenke på jul, og kose med barna som er utenfor magen, og planlegge familiekoseligheter og på den måten bygge det livet jeg ønsker og det livet hvor jeg så for meg at dette barnet skulle ha en plass.
Det er frustrerende å ha så lite energi grunnet kvalme og for lite mat, men det kommer, det kommer. Jeg skulle gjerne drukket noe koffein, men jeg vegrer meg sånn.. så jeg lar det være sånn foreløpig.
Det er snø ute og det er koselig. Og det er endelig orden på hvem som skal være hvor i julen og nå kan vi alle bare glede oss. Jeg skal til hjembyen min og feire, for første gang på ca 8 år. Mamma here I come, driving home for Christmas!
*knasker pære*
Frukt går ned ganske greit. Takk og pris, noe må jeg spise. Jeg håper og ber om at det er stabilt og fint til jul, da jeg er omtrent 12 uker(faktisk tror jeg at ca julaften akkurat er jeg 12 uker), så pinnekjøttet og riskremen glir ned med ren nytelse.
Jeg er så glad for at mamma denne gang tok det veldig fint og ble glad da jeg sa at jeg hadde en bolle i ovnen (jeg brukte akkurat de ordene). Varm og glad var hun i stemmen. Og når jeg og tre av mine søsken skal samles i huset (som jeg håper og ber blir hennes i den skillsmissen hun har på gang ) så tror jeg det blir lunt og gyllent og nesten uten hysteriske anfall fra noen. Som vanlig tror jeg at jeg kommer til å ta på meg å være litt fredsmekler, men jeg håper det blir unødvendig. Jeg er den som forstår min mors luner best og forstår hva som sårer eller irriterer henne, så jeg får gi litt advarsler til søstre etc, så vi ikke får noen episoder.
Så, nå når jeg har bablet om endel ikkegravidesnakk så har jeg nu erklært denne bloggen å være ikke kun en gravideblogg, men en slags dagbok om hva som opptar meg frem til juli 2010..
|